1. Supportområde
  2. Forkortelser og beskrivelser

Miljøpåvirkninger EN 15804 +A2

Beskrivelse av miljøpåvirkningskategoriene i EPDer.

GWP – Global Warming Potential:

Klimagasser bidrar til global oppvarming. Menneskelig aktivitet øker konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. For å kunne sammenligne klimagassenes oppvarmingseffekt, har forskerne kommet fram til en måleenhet som kalles globalt oppvarmingspotensial. GWP angir akkumulert oppvarmingseffekt i forhold til CO2 over et valgt tidsrom.
Vanligvis brukes 100-års tidshorisont og enhetene omtales som CO2-ekvivalenter  [Kilde: Miljødirektoratet].

GWP er delt i 4 ulike indikatorer, GWP Total, GWP Fossil, GWP Biogenic og GWP Luluc

GWP Total – summen av fossil, biogenic og luluc

GWP Fossil – GWP -fossil indikatoren tar hensyn til GWP for klimagassutslipp og binding i alle medier som følge av oksidasjon eller reduksjon av fossilt brensel eller fossile karbonholdige stoffer (f.eks. Forbrenning, deponi, etc.). Denne indikatoren inkluderer også binding eller utslipp av klimagasser i uorganiske materialer (f.eks. Kalsinering, karbonering av sement- eller kalkbaserte byggematerialer).

GWP Biogenic – biogent CO2 lagret i produktet/materialet.

Negativt = lagret i produktet
Positivt = utslipp som følge av nedbryting/forbrenning

GWP-biogenic  indikerer mengden CO2 som absorberes fra atmosfæren under veksten av biomasse og bindes over materialets levetid, samt biogent utslipp til luft gjennom oksidasjon eller nedbrytning av biomasse (f.eks. forbrenning). Overføringer av biogent karbon fra tidligere produktsystemer til produktsystemet som er undersøkt eller overganger til påfølgende produktsystemer (f.eks. vedgjenvinning) vil også bli tatt i betraktning.

Opptak av biogent CO2 til biomasse og overganger fra tidligere produktsystemer skal i livssyklusvurderingen presenteres som negativ verdi (-1 kg CO2-ekv./kg CO2), utslipp av biogen CO2 fra biomasse og overganger fra biomasse til påfølgende produktsystemer skal karakteriseres som en positiv verdi (+1 kg CO2-ekv./kg CO2).

GWP Luluc – landbruk og landbruks endringer

GWP luluc er indikatoren for klimagassutslipp og bindinger (CO2, CO og CH4) som oppstår i forbindelse med endringer i spesifisert karbonlager som følge av arealbruk og arealbruksendring.

Noen vanlige utslipp av gasser som kan bidra til GWP er gitt i tabellen under.

Utslipp Kjemisk formel Omregningsfaktor (IPCC 2007) Enhet Typisk utslipp fra:
Karbondioksid CO2 1

kg COeq. / kg

  • Forbrenning av kull, olje og gass
  • Fra kalkstein i sementproduksjon
Metan CH4 36,75 kg COeq. / kg
  • Fra uttak av kull
  • Raping fra drøvtyggere
  • Forråtnelse på fylling
  • Drenering av myrer/uttak av torv
Lystgass N2O 298 kg COeq. / kg
  • Gjødsel på jord
  • Forbrenningsprosesser

ODP – Nedbryting av stratosfærisk ozon (ozonlaget)

Ozone depletion potential

Ozonlaget, er det høydeområde i atmosfæren hvor man finner en betydelig konsentrasjon
av ozon, og hvor denne gassen spiller en vesentlig rolle i å regulere stråling
fra sola.

Halogenradikaler som atomært klor, Cl, og brom, Br, er svært reaktive og bidrar
til nedbryting av ozon. Det samme gjør naturlige kilder som mikrobiologiske prosesser
og forbrenningsprosesser på Jorden. Potensiale for nedbryting av stratosfærisk
ozon utrykkes med kg CFC-11-ekvivalenter i EPD.

AP– Forsuring

Acidifikation potentional

Miljøpåvirkningen, Forsuring, er et mål for potensielt bidrag til økt surhet fra ulike kilder. Surgjøring oppstår på grunn av for eksempel luftforurensning, sur nedbør og utslipp av ammoniakk fra landbruket. Forsuring er kjent for å skade innsjøer og elver med dødelige effekt på alger, fisk og mikroorganismer, Men også landlevende organismer så som planter og dyr kan skades. Nesten alle plantearter har et definert optimalt nivå av surhet. Et stort avvik fra dette nivået er skadelig.

Sur nedbør kan oppløse viktige næringsstoffer slik som kalium og kalsium, noe som gjør dem mindre tilgjengelig for planter. Det kan også løses opp og øke tilgjengeligheten av giftige metaller som aluminium og kvikksølv.

Flere stoffer kan bidra til forsuring. Også her brukes en faktor som beskriver hvor mye stoffene kan bidra i forhold til et referansestoff. Forsuring måles i kg SO2-ekivalenter. Tre viktige utslipp som kan bidra til forsuring er gitt i tabellen under.

Forsurende utslipp Kjemisk formel Faktor for omregning Enhet Viktige kilder
Svovel dioksid SO2 1,2 kg SOeq. / kg Forbrenning av tunge fyringsoljer
Svovelutslipp fra industrien
Ammoniakk NH3 1.6 kg SOeq. / kg Fra industrien
Fra landbruk
Nitrogen oksider NOx 0.76 kg SOeq. / kg Fra forbrenning av brensel
Fra biomasse (planter)
Ulike rekke ulike produksjonsprosesser.

EP – Potensiell eutrofiering

Eutrophication potential

Eutrofiering er økt planteproduksjon forårsaket av økt tilførsel av næringssalter. Eutrofiering fører til økning i planktonalgenes primærproduksjon i sommerhalvåret, ofte med masseoppblomstringer av enkelte arter, og påfølgende svinn av oksygen ved bunnen der biomassen brytes ned. Oksygensvinn i bunnvannet kan føre til ytterligere frigjøring av næringsstoffer fra sedimentene, akkumulert over lang tid gjennom naturlige prosesser.

EP har 3 ulike indikatorer, EP FreshWater, EP Marine, EP Terrestrial.

EP-FreshWater – Eutrophication freshwater
Unit = kg P -eq

Eutrofiering potensial, delen av næringsstoffer som ender opp i Vassdrag og innsjøer.

EP-Marine – Eutrofiering potensial i havet
Unit = kg N -eq
For marine økosystemer er akvatisk eutrofiering gjennom tilførsel av nitrogen (N) forbindelser via luft og vann avgjørende.

EP-Terrestrial – Eutrofiering av jordsmonnet (terrestrisk)
Unit = mol N eq.
For terrestrisk eutrofiering er tilførselen av nitrogen via luften i form av ammoniakk (NH3) og nitrogenoksider (NOx) avgjørende. EN 15804 + A2 foreskriver «akkumulert overskridelse»-metoden for «eutrofobe potensiale – land». Denne metoden kvantifiserer området hvor bæreevnen til økosystemene overskrides og omfanget av overskridelsen.

Noen viktige utslipp som kan gi bidrag til eutrofiering er gitt i tabellen under.

Utslipp som kan
bidra til Eutrofiering
Kjemisk formel Faktor for omregning Enhet Viktige kilder
Fosfat PO43- 1 kg PO43- eq/ kg Bruk av kunstgjødsel og vaskemidler som inneholder fosfater.
Spillvann fra husholdninger, matvareindustrien, frukt- og grøntindustrien
og papirproduksjon.
Fosfor P 3.06 kg PO43- eq/ kg Fra industrien
Fra landbruk
Nitrogen N 0.42 kg PO43- eq/ kg Bruk av kunstgjødsel og vaskemidler som inneholder fosfater.
Fra industrielt spillvann i matvareindustrien
Fra forbrenningsprosesser i kraftverk og transport

 

POCP – Fotokjemisk oksidasjon

Photochemical ozone creation potential

Fotokjemisk oksidasjon er en form for luftforurensning som kan oppstå i de lavere luftlag når organiske stoffer (NMVOC: Non methane volatile organic compounds) og nitrogenoksider i atmosfæren reagerer kjemisk med hverandre på grunn av solstråling. Dette er det vi ofte kaller smog.

Luftens innhold av oksiderende stoffer, eller oksidanter, brukes gjerne som et mål på fotokjemisk smog. Det finnes en rekke oksidanter, men det vanlig er å relatere mengdene i henhold til potensiell påvirkning fra ozon (O3). Potensiale for fotokjemisk oksidasjon utrykkes med kg C2H4-ekv i EPD.

 ADP-fossil ogADP-minerals&metals

Forbruk av ikke-biologiske ressurser

Abiotic depletion potential for fossil resources, Abiotic depletion potential for non fossil.

Tilgjengeligheten av nyttige ressurser i verden er begrenset. Derfor er forbruket av ressurser en viktig indikator for bærekraften av et produkt eller et system. Både mineral- og energiressurser kan måles i en LCA. Påvirkningen er kjent som Abiotic Depletion Potential (ADP).

Det skilles mellom mineraler og energiressurser. I miljøkategorien for forbruk av mineraler (ADPM) beregnes alle begrensede ressurser i henhold til hvor sjeldent Antimon er. Resultatet i denne miljøkategorien oppgis i antimonekvivalenter (Sb-ekv).

Forbruk av fossile energiressurser utrykkes som ADPE. Inkluderte fossile ressurser i kategorien er olje, naturgass, kull og torv. ADPE kvantifiserer det totale potensielle direkte og indirekte forbruket av energiressurser brukt både som
energibærer og som råvare for produktsystemet. MJ fossilt brensel brukes som enhet for indikatoren. Kategorien omfatter ikke forbruk av fornybare energiressurser.

 

WDP – Vannmangel potensial

Unit = mav verdens tilgjengelig gjenværende vann fratatt (forsvunnet, forbrukt, etc.)

 

Andre miljøpåvirkninger

PM – Partikkelutslipp

Unit = Forekomst av sykdom

IRP – Ioniserende stråling – menneskers helse

Unit = kgBq U235 eq

Denne miljøpåvirkningskategorien omhandler hovedsakelig den endelige effekten av lavdose ioniserende stråling på menneskers helse av atombrenselsyklusen. Den vurderer ikke effekter på grunn av mulige atomulykker, yrkesmessig eksponering eller på grunn av deponi av radioaktivt avfall i underjordiske anlegg. Potensiell ioniserende stråling fra jord, fra radon og fra noen byggematerialer er heller ikke med denne indikatoren.

Toksisitet

ETP-fw – Økotoksisitet – ferskvann

Unit = CTUe (Comparative Toxit Unit ecosystems)

HTP-c – Menneskelig toksisitet – kreftfremkallende

Unit = CTUh (Comparative Toxit Unit humans)

HTP-nc – Menneskelig toksisitet – ikke kreftfremkallende

Unit = CTUh (Comparative Toxit Unit humans)

SQP – Jordkvalitet

Unit = dimensjonsløs (Pt)

Resultatene av disse miljøindikatorene skal brukes varsomt ettersom usikkerheten rundt disse resultatene er høy og fordi det er lite erfaring med indikatoren.

 

Forbruk av ressurser

Tabellen ressursbruk beskriver forbruk av ressurser som produktet bidrar til, basert på 10 indikatorer:

PERE / RPEE

Use of renewable primary energy excluding renewable primary energy resources used as raw materials.
Forbruk av fornybare energiressurser til energiformål.

REPM / RPEM

 Use of renewable primary energy resources used as raw materials
Forbruk av fornybare energiressurser som råvare.

PERT / TPE

Total use of renewable primary energy resources.
Summen av PERE og REPM

PENRE / NRPE

Non renewable primary energy resources used as energy carrier.
Forbruk av ikke-fornybare energiressurser til energiformål.

PENRM / NRPM

Non renewable primary energy resources used as materials.
Forbruk av ikke-fornybare energiressurser som råvare.

PENRT / TRPE

Total use of non renewable primary energy resources.
Summen av PENRE og PENRM.

SM

Use of secondary materials.
Mengden gjenbrukte materialer som inngår i produktet.

RSF

Use of renewable secondary fuels.
Bruk av fornybart avfall som energikilde.

NRSF

Use of non renewable secondary fuels.
Bruk av ikke-fornybart avfall som energikilde.

FW

Use of net fresh water.
Vannforbruk.

 

Avfall

Tabellen for avfall beskriver hvilke fraksjoner av avfall som oppstår i produktsystemet, basert på 3 indikatorer.

Avfall

Tabellen for avfall beskriver hvilke fraksjoner av avfall som oppstår i produktsystemet, basert på 3 indikatorer.

HWD

Hazardous waste disposed.
Farlig avfall.

NHWD

Non hazardous waste disposed.
Ikke-farlig avfall.

RWD

Radioactive waste disposed.
Radioaktivt avfall.

Husk at avfallet kan ha oppstått i prosesser i råvareframstilling. Radioaktivt avfall blant annet, er normalt knyttet til framstilling av elektrisitet fordi norsk miks inneholder litt kjernekraft.

 

Utgående strømmer

Tabellen for utgående strømmer beskriver hvilke nyttige strømmer som går ut i fra produktsystemet, basert på 5 indikatorer.     

CRU

Components for reuse.
Komponenter til gjenbruk.

MFR

Materials for recycling.
Materialer til gjenvinning.

MER

Materials for energy recovery.
Materialer til energigjenvinning.

EEE

Exported electric energy.
Levert elektrisk energi.

EET

Exported energy thermal.
Levert varme.